Redaksjonen
Medlem
Tiden går fort, og med den også takten flyselskapenes utskifting av sine business class seter. Vi fløy nylig mellom New York og Frankfurt om bord i en av selskapets Airbus A380 i det som regnes som et gammelt business class produkt. Vi synes med hånden på hjertet at det har tålt tidens tann meget godt.
Det føles ikke lenge siden Singapore Airlines introduserte arvtageren til det revolusjonerende Space Bed som var en selsom skråseng etter dagens standard, men likevel et fremskritt i datidens business class verden. Setet har allerede blitt erstattet av et produkt som byr på mer privatliv og en rekke smarte funksjoner.
Fortsatt unikt
Fortsatt står Singapore Airlines sitt business class produkt anno 2013 seg som et veldig atttraktivt produkt. Et i særklasse bredt sete og upåklagelige plassforhold, og som selvsagt kan felles ned til en fullstendig flat seng. Produktet er etter vår mening fortsatt svært konkurransedyktig sammenlignet med flere 2019-konkurrenter. Selv uten korrigering for serviceopplevelsen ombord.
Snart slutt for kjempen
Nylig ble det kjent at Airbus skal slutte å produsere kjempeflyet. I 2021 lages den siste A380 på fabrikken i Toulose. På sett og vis litt vemodig, men også et tydelig eksempel på hvor kjapt endringene i flyindustrien skjer. Nå er det full fart med mindre fly som greier å fly enorme strekninger. Vi fløy eksempelvis Singapore Airlines nye rute mellom Singapore og New York, en rute som kan ta 18 timer og 45 minutter, men som regel går det en drøy time raskere. Denne turen, og mange andre lange ruter betjenes med enten nyeste generasjon Airbus A350-900 LR (long range) eller Boeing 787-9/10. Begge kapable til å fly så langt man ikke kunne drømt om for 20 år siden – i hvert fall ikke for et 2-motors fly.
Men verden går fremover – i et stadig raskere tempo, og ny teknologi baner vei for både mer effektive og kostnadseffektive fly som også tilgodeser dem om bord med optimalisert komfort.
Rask ekspedering
I forbindelse med at jeg testet verdens lengste flyrute mellom Singapore og New York fløy jeg ”hjem” til Europa og Frankfurt med Singapore Airlines sin Airbus A380 fra JFK flyplassen utenfor New York.
Med avgang 20:15 og en kjøretur som startet på Manhattan rett før 16:00 betød det god tid til kontemplasjon både i kø ut av sentrum og ikke minst i den hyggelige Swiss-loungen før avgang. Denne kvelden var det særs mye reisende, noe som betød lang kø i security. Merkelig nok var det verken behov eller ønske fra ”myndighetenes side” til å ta ut elektronisk utstyr etc. Skoene fikk være på sammen med belte og for min del full foto og laptopsekk. Lang kø i forkant, men selve ”scanningen” var unnagjort på et blunk.
Fryserboks?
Om lag 40 min før avgang tuslet jeg i rolig tempo ned mot gaten og kom om bord som en av de første. Det var ikke mye belegg denne kvelden, men likevel uvanlig at det gikk såpass kjapt. På JFK er det 2 broer ved gate, og jeg direkte inn i 2 etasje og bakover mot mitt forhåndsvalgte sete 96A. Dette setet er litt ”elsk hat”. Jeg elsket det – for å slippe katta ut av sekken med en gang. Det omtales som ”freezer box” Og det var i grunn nettopp det som gjorde at jeg valgte setet. For en som elsker iskalde soverom og synes at alt over 25 graders sommertemperatur er sløsing, var dette et korrekt valg.
Et annet viktig element med å selge sete på rad 96 er at det er bulkhead. På sett og vis i hvertfall. Nødutgangen er foran setet, skjult av en høy privatiserende vegg. Men, det er et men, og det er toalettet som befinner seg to meter bak det. På denne flygningen var dette uproblematisk siden passasjerene var få, men det kan være greit å være klar over. Og som alltid på Singapore Airlines (bulk head seats) får man full bredde til føttene, ingen trang hule hvor labbene må bukseres inn, og snuoperasjoner i søvne blir ugreit. Siden vi var relativt få om bord ble jeg spurt om jeg hadde noe i mot at lyset i denne kabinen ble slått helt av. Det var selvsagt helt ok for meg og det ble om mulig enda hyggeligere og privat. Kun nødutgangslysene stod for belysningen, samt det duse skinnet fra kabinen foran.
Før avgang ble jeg tilbudt juice eller vann, ikke Champagne, siden det amerikanske lovverket ikke tillot dette før avgang. Greit nok, og etter smooth takeoff fra runway 13R klatret vi raskt til marsjhøyde og inn i natten østover. I løpet av få minutter var både varme nøtter og litt bobler på plass.
Som en kuriosa fikk jeg etter en halvtimes tid tilbud om å få et glass bobler fra First Class (i manifestet stod det sikkert noe om at passasjeren i 96A var over snittet flyinteressert). Boblene smakte bra, men etter min smak lå ikke det som ble servert i klassen under langt unna.
Biff højdare
Siden dette var en kvelds og nattflyging som dessverre gikk foran skjemaet tidsmessig var fokus på søvn altoverskyggende. Etter forrett, hovedrett og en velsmakende dessert var det om å gjøre å maksimere søvnen. Jeg ba om å ikke bli forstyrret før jeg måtte, og fikk vel klemt ut 3,5 – 4 timer av den 6 timer og 41 minutter lange flygningen. Ofte opplever man en del turbulens når man flyr østover fra østover grunnet jordrotasjon og vindene, og det var noe risting, men egentlig bare på et nivå som hjalp til med å falle i søvn.
Middagen jeg valgte var for øvrig U.S Grilled Prime Beef Fillet. En flott opplevelse, og til dags dato den beste biffen jeg har spist om bord på et fly. Denne plukket jeg på forhånd ut gjennom Singapore Airlines eminente Book The Cook.
Bredt, behagelig og stille
Setet er som på dagens business class produkt helt flatt, men på A380 er det i tillegg ekstra bredt, og det faktum at det faktisk bare er 4 seter i bredden forteller at her kan man egentlig sitte to ved siden av hverandre. I etasjen under sitter man hele 10 i bredden…
Airbus A380 er og blir et behagelig fly. Det er stille, og i likhet med andre moderne Airbusvarianter, er egentlig støyen fra medpassasjerene mer sjenerende enn det motorstøyen er. På denne flygningen med få passasjerer var det svært stille og absolutt ikke vanskelig å bli lullet inn i søvn av den svake med alltid tilstedeværende motorduren. Og ja, det er jo turbulens, men i A380 blir flybevegelsene nedtonet om man kan bruke et slikt begrep. Det blir en smooth ride.
Selv om Airbus ikke skal produsere A380 i mange årene til, vil det være mulig å oppleve denne ikoniske kjempen i mange år fremover.
Les mer >>