Redaksjonen
Medlem
I oktober startet Singapore Airlines opp igjen ruten mellom Singapore og New York. Vi har nå fløyet ruten som kan ta nærmere 18 timer over 12 tidssoner.
Singapore Airlines har tidligere forsøkt seg på samme rute, i perioden fra 2004 til 2013. Men grunnlaget forsvant med høye oljepriser og lav etterspørsel. Og deres daværende Airbus A340-500 ble levert tilbake til flyprodusenten Airbus da de rett og slett ikke greide å forsvare inntektene de fikk på ruten. Dette var jo opprinnelig et fly utviklet på 90-tallet da oljeprisene var latterlig lave.
Med Airbus A350, blir fordelene langt flere enn i forrige forsøk. Flyet er billigere i drift og byr på bedre komfort for passasjerene, blant annet fordi kabintrykket i disse nye maskinene gjør at de reisende opplever mindre jetlag og utmattelse etter en så lang tur.
SQ22 har avgang fra Changi Airport kl. 00:40 hver dag, og i følge tidtabellen tar turen til New Yorks Newark Airport 18 timer og 25 minutter og 18 timer og 45 minutter motsatt vei, betjent av deres nye Airbus A350ULR (ultra long range).
Fra innsjekk gikk turen via det automatiske immigrationsystemet hvor man man scanner sitt pass og siden en av tomlene. Akkurat slik det er ved ankomst på Changi. Da er det dog ikke helautomatisk system, men tommelscanning.
På Changi er sikkerhetskontrollen ute ved gatene, og det betyr at man lynraskt befinner seg inne blant alle de mange tilbudene flyplassen har.
Loungebesøk
Undertegnede ankom Changi 4 timer før avgang og hadde på denne reisen tilgang til selskapets First Class Lounge.
Midt i terminal 3 finnes Silver Kris Loungen i andre etasje og etter en rulletrapptur er det bare å svinge til venstre, og så geleider personalet deg enten til den svært omfangsrike Silver Kris loungen
evt. til First Class eller The Private Room. Sistnevnte er dedikert for dem som reiser i Suites eller på First Class med Singapore Airlines.
First loungen er en del mindre enn Silverkris loungen, men har likevel nok av sitteplasser. Et av høydepunktene er den betjente baren hvor nær sagt det man måtte begjære av drikke ordnes for deg.
Det er også gode dusjfasiliteter i First Class loungen, noe jeg valgte å benytte meg av etter en varm og klam dag i Singapore. Videre er det et bra utvalg mat samt selvbetjent kjøleskap med mineralvann etc.
Denne kvelden var det både vestlige og asiatiske måltider, kylling, oksekjøtt, kalv og vegetariske retter. Det skal med andre ord litt til for å ikke finne noe man liker.
USB, ja takk
Siden avgangen til New York er godt etter midnatt, er det greit å spise litt på forhånd slik at søvnen ikke kommer så tett opp til det første måltidet ombord.
Det finnes greit med strømuttak, men det burde vært installert USB uttak. Da slipper man å drasse med adaptere.
Formaliteter etter loungen
En times tid før avgang gikk gikk kursen mot gate, og som alltid på Changi får man ikke følelsen av at det et masete tempo slik som andre flyplasser. Sikkerhetssjekken er ute ved gate, og det kan være en ulempe dersom man hygger seg for lenge i loungen. Mange vil nok foretrekke å komme til loungen etter formalitetene.
Denne kvelden gikk det smidig og to sluser var tilgjengelig, men ikke ”fast track”.
I venteområdet samlet det seg etterhvert rundt regnet 150 passasjerer som var klar for å fly lenge og vel.
Hva med pyjamas?
De 67 businessclass setene var besatt denne kvelden. I Premium Economy (94 seter) var det noen ledige seter. Flyet har totalt 161 seter. I selskapets standard Airbus A350 er det 42 seter i business, 24 Premium Economy og 187 Economy seter.
De reisende i business class var en miks familier og forretningsfolk, selv om dressene var byttet ut med komfortable treningsbukser og hettegensere. Economy Class og First Class er ikke tilgjengelig.
BusinessClass mener Singapore Airlines burde delt ut pyjamaser på disse lange rutene, ikke minst siden vi observerte to passasjerer med Qantas og British Airways pysj på seg.
Selve setet er bredt og det er meget god plass til å legge fra seg småsaker i ulike oppbevaringsrom.
De støyreduserende høretelefonene ligger i et eget rom og bordet feller man opp fra siden. Enkelt og greit.
På siden, i hodehøyde finnes leselamper – faktisk 3 ulike LED-lamper som lyser i ulike vinkler og de kan justeres i styrken. Dermed får du skreddersydd lyset til boken du eksempelvis leser. I tillegg er det lys i taket dersom man ønsker ”flombelysning”.
I setet er det to uttak for høretelefonene, slik at man kan velge den som passer best i forhold til hvordan man skal sitte i setet. Betjeningen av underholdningssystemet skjer fra en fjernkontroll med ledning som kan løsnes fra ”veggen”. Denne har både knapper og berøringsfunksjon på den lille skjermen.
Privatlivets fred
Når man sitter i setet ser man ikke sine medpassasjerer med mindre man lener seg frem. Dette er etter mitt syn perfekt, og konfigurasjonen 1 – 2 – 1 er en meget vellykket. De midtre setene passer nok best for dem som reiser sammen, men også her kan man selvsagt felle opp en skillevegg for mer privatliv dersom man ikke ønsker å konversere naboen. Men det vil fortsatt være en 25 cm bred åpning, men det er uproblematisk siden seteryggene er så langt bak i «kokongen» man sitter i. Så privatlivet blir meget godt ivaretatt.
Selve kabinen føles ekstra luftig siden overheadbins kun er over vindussetene.
Etegilde
Etter take-off og litt klatring mot marsjhøyde var det påfyll av den velsmakende Champagnen Charles Heidsieck Brut Reserve og en skål varme nøtter som smakte godt.
Selv hadde jeg forhåndsbestilt Lobster Thermidor fra Book the cook. Og den innfridde.
Desserten var oppskåret frukt og var en frisk avslutning.
Jeg ba om få redd opp sengen etter en tur på baderommet for å få på kompresjonsstrømper og løsere klær. Mitt sete, 23F var dessverre i midtseksjonen, men siden det var fullt var det ikke mulig å bytte til et vindussete, men setene er jo ellers like. Men det er vesentlig vanskeligere å finne en god sovestilling når føttene må inn i «brønnen». De beste setene er og blir bulkheadsetene (dem mot en av veggene); her man vesentlig bedre plass til å flytte bena rundt. Men bevares, det går helt greit. Jeg vil anbefale rad 11 eller 19. På ULR varanten finnes også sete 10a, som spøkefullt kalles kitchens seat.
Slik er det på 19F…
Slik så det ut på flightradar24 underveis…
Man har i utgangspunktet 3 veivalg mot New York, enten vestover, østover eller mer over Nordpolen. På denne flygningen gikk ruten nordøstover fra Singapore, vest for Filippinene og videre øst for Japan, inn over Beringhavet og inn over Bethel i Alaska, og Anchorage og østover mot New York. Flygningen var stort seg en smidig affære, men over større deler av Sør-Kina-havet var det en god del turbulens.
Slik ble hele reiseruten med tilslutningene:
Blandede wi-fi følelser
Etter dette tittet jeg litt på film og benyttet wifi om bord. De gratis 30MB som businesspassasjerne får forsvinner kjapt, så jeg kjøpte 200 til for den stive summen av 28 dollar. Dette burde være unødvendig på en flygning som dette, og noe som definitivt bør bakes inn i billettprisen. I dag ønsker alle å være online. Vel, jeg kom online, men da jeg logget meg av før søvn hadde jeg neppe brukt mer enn en fjerdedel av datapakken, og greide ikke å logge meg på senere i flygningen. Dette synes jeg trekker veldig ned. Kabinpersonalet gjorde sitt beste og spurte om jeg hadde sett film etc, og nei, kun mail og litt messenger. Dessuten er det ikke så artig å måtte finne frem lommebok, kredittkort etc. for å betale når man bare ønsker å komme online asap. Wifi-produktet som sådan fungerte absolutt tilfredsstillende med tanke på hastighet – i det minste for mitt bruk der og da.
Etegilde 2.0
Omlag 8 timer inn i flygningen skrus belysningen på og det gjøres klart for main course. Det føltes litt rart siden man allerede hadde spist 2 middager tidligere denne dagen. Crewet kom først med oppskåret frukt etterfulgt av hovedretten Singapore Chicken Rice som beklageligvis var en tørr og litt flat smaksmessig affære.
Men deres Mango Cheesecake with Ginger Cookie Crumb var kjempegod. En runde innom ostefatet ble det også. Så langt i måltidet hadde jeg hygget meg med en 2015 Arrowood Sonoma County Cabernet Sauvignon, hva passet vel bedre når USA var destinasjonen? Avsluttet det hele med kopp velsmakende Lemon Ginger Tea som skulle gi kroppen boost i følge menyen hvor det ble beskrevet i varme ordlag om antioksidanter og C vitaminer. Etter dette forsøkte jeg å sove og slumret vekk. Stadig nye timer med avslappende musikk på øret.
Jeg sovnet og vet egentlig ikke hvor lenge jeg sov. Kabinen var ganske mørk hele veien og jeg gled ut og inn av drømmeland i den behagelige sengen og sov nok mer enn hva jeg trodde. Skikkelig hvile gjør dessuten underverk for kroppen. Og med så mange timer til disposisjon, er det svært gode muligheter for å føles ganske fresh når man ankommer New York grytidlig.
Fortsatt ikke amenity kit
Singapore Airlines deler ikke ut komplette amenity kit i business class, men i setet fantes det allerede sokker, tøfler og øyemaske og i tillegg finnes det et greit utvalg av ting man har behov for på toalettene, slik som fuktighetskrem, barbersaker og tannbørste for å nevne noe.
Kris World
Selv om jeg ikke så mye film i løpet av flygningen er det all grunn til å sende en honnør til det suverene brukergrensesnittet i underholdningssystemet Kris World. Skjermen på 18 tommer er lyssterk og god å se på. Og sitter du på et av bulk head setene er skjermen kanskje litt langt unna, i de øvrige setene kommer den mye nærmere og gir en flott filmopplevelse.
En kul detalj er at man kan pare sin mobiltelefon med setet slik at man enkelt kan navigere i Kris World-systemet med egen telefon. Dette fungerte utmerket med min Samsung telefon.
Tortur for kropp og sjel?
I forkant av flighten var jeg meget spent hvordan det er å være ombord i så vidt mange timer, jeg kan konkludere med det er helt greit. Flyet i seg selv er behagelig. Støysvake motorer, den typiske Singapore Airlines belysningen som er i dus rolig farge, skaper en rolig atmosfære.
Rosinen i pølsa etter BusinessClass sin mening kabintrykket ombord, det er typisk 1600 – 1800 meter. Ombord en vanlig Boeing 737 er det gjerne tilsvarende drøyt 2.500 moh. Dette er en av de aller viktigste faktorene til at man ikke blir så utmattet av den lange flygningen. Selv sov jeg dessverre mindre på turen som til slutt endte på 16 timer og 51 minutter takket være gunstige vinder. Men et viktig poeng var jeg slumret liggende i mange timer i tillegg, så ved ankomst New York følte jeg meg overraskende pigg.
En annen medvirkende faktor er også at det er lurt å ikke bestille alt på drikkekartet…
Alkohol gjør det som kjent lettere å sovne, men søvnkvaliteten blir såsom så.
På A350 ULR flygningene er det også en ny overmadrass som gjør underverker for komforten. Jeg håper dette blir standard på øvrige Singapore Airlines flygninger.
Alt i alt føltes ikke tiden om bord ulidelig lang. Men jeg tror nok Singapore Airlines med fordel kunne justere tidene for måltidsservering. Hva med å gå rett på hovedrett og ha enda mer fokus på søvn og hvile, og heller tilby et lettere måltid underveis? Det å vekkes når man akkurat har kommet ned i REM-stadiet i søvnen for å legge i seg mer mat er litt merkelig.
Etegilde 3.0
Et par timer før ankomst i New York er det mer mat som man ser på menyen. Selv valgte jeg å sove lengst mulig og ta en Foccacia with oriental BBQ portk and roasted vegetables samt litt juice og kaffe. Enkelt og greit før dagen i New York begynner.
Cabincrewet
En ting er å være passasjer om bord og nyte den gode servicen, men for dem som arbeider om bord kan det være utfordrende med så lange flygninger.
Det kreves ingen spesiell ”utsjekk” for å være en del av cabincrewet, alle som arbeider om bord på Singapore Airlines fly, kan søke om å fly på ULR-flygningene.
Det er alltid minimum 12 crew medlemmer om bord, og det kreves at samtlige i crewet hviler minimum 4 timer. Strekker turen seg over 19 timer er kravet 5 timers hvile. Det å jobbe på en slik langrute krever at kabinpersonalet har minimum 48 timers hvile i enten New York eller Singapore før de flyr igjen.
Og tjener de mer på grunn av ulempene? Nei, de tjener det samme som på andre flygninger, men på grunn av de pålagte fridagene, blir lønna relativt sett høyere, og dette er med på å øke populariteten til å jobbe på disse flygningene.
– Populariteten gjenspeiles også på etterspørsel i markedet, forteller Peter Tomasch som er PR-ansvarlig for Singapore Airlines i Europa.
Et hyggelig og oppmerksomt crew sørger for at reisen blir behagelig!
BusinessClass mener:
Dette er lang rute, men likevel en svært attraktiv rute siden man slipper masete og ikke minst tidkrevende mellomlandinger. Singapore Airlines har også en annen rute mellom Singapore og New York (JFK) som opereres av en Airbus A380, men den går via Frankfurt. Vi ville ikke nølt med å velge direkteruten, ikke minst siden flytypen er meget behagelig å reise med.
Her er verdens lengste ruter:
- Singapore-New York, Singapore Airlines – 16,700km
- Doha-Auckland, Qatar Airways — 14,529km
- London-Perth, Qantas — 14,496km
- Dubai-Auckland, Emirates — 14,200km
- Los Angeles-Singapore, United Airlines — 14,113km
- Sydney-Houston, United Airlines — 13,833km
- Sydney-Dallas, Qantas — 13,837km
- San Francisco-Singapore, United Airlines/Singapore Airlines — 13,592km
- Atlanta-Johannesburg, Delta — 13,581km
- Abu Dhabi-Los Angeles, Etihad — 13,502km
Les mer >>