BusinessClass.no anmeldelse av OSTERIA FRANCESCANA

Over 1.000 gastronomiske eksperter har talt. Osteria Francescana vant også i 2018 den gjeveste plasseringen på World’s 50 Best Restaurants list.

Nå fikk vi endelig anledning til å selv gjøre opp en egen vurdering. Er Osteria Francescana virkelig verdens beste restaurant? For å vurdere, måtte vi tåle å reise med 2 flyreiser, tog og taxi. Modena er ikke verdens navle. Men i førjulstiden når vi besøkte byen, var det nydelig atmosfære i denne byen i Nord-Italia, også kjent som Ferraris hjemby.

Osteria_Francescana_entrance

Photo: Jason Eckhoff

Dagen før hadde vi varmet opp med et besøk på Cracco, en to-stjerners Michelin i Milano, for å ta med oss et sammenligningsgrunnlag. Det var bra på Cracco. Men nå var forventningene lagt enda et par trinn høyere. Og som de sa på Cracco, «Har du virkelig fått bord på Osteria Francescana? Massimo er som en Gud for oss som jobber i det øverste gourmet-segmentet».

Massimo Bottura har også vi hørt mye om. Om han og ikke minst om den romantiske historien om hvordan han reiste til New York, traff sin blivende kone og tok henne med tilbake til hjembyen for å starte restauranten som etterhvert skulle bli verdenskjent. Det var imidlertid ikke romantikk vi kom for, det var mat i verdensklasse. Atmosfæren er likevel av betydning for et fantastisk restaurant besøk. Allerede før vi tar av oss jakker i entreen, skvetter vi til i møte med sikkerhetsvakten «Frankie», en svært livaktig skulptur av Duane Hanson. Massimos etterhvert kjente kunstinteresse får vi sett mer til senere på kvelden..

Når vi setter oss i rommet med den vakre grønn-blå fargen på veggene, ser vi at det ikke er mer enn 6 bord i rommet. Så begynner kalaset. Vi nyter en Laurent-Perrier blanc de blancs mens vi studerer menyen. En flott á la carte, men vi er her for å prøve flest mulig av Massimos delikatesser. Vi går derfor for Tasting Meny, med sine 11 smaksprøver. Vi velger også vinmenyen.

OsteriaFrancescanainterior1_creditsPaoloTerzi

Photo: Paolo Terzi

Etter servering av vann kommer godt, mørkt brød med en helt fantastisk olivenolje. Vi nyter Champagnen og den lune atmosfæren en stund, før vi etter en Hors d’œuvre får første rett; en lammetartar med østers servert med røkt salt, kaviar og sorbet cider servert i et østers skall. En hyllest til Massimos oppvekst i Normandie der han drakk cider og spiste lam og østers. Som mange andre eksperimentelle kokker, selger Massimo en idé. Ikke så enkelt for oss å forstå alle referansene men det smaker godt.

Neste rett, «Lentils Are Better Than Caviar«, serveres i en liten tinn boks normalt assosiert med kaviar, her servert med svarte linser. Et sarkastisk spark til rike? Massimo har arbeidet mye med veldedighet, blant annet etablerte han et suppekjøkken i Milano. Uansett, en morsom spøk på en restaurant som nødvendigvis tiltrekker seg et klientell som har så de klarer seg. Vi fordyper oss i linsene og finer rødbeter, creme fraiche og dill.

Så får vi «Riso Levante«, en presis al-dente risotto. Kelneren sprayer på en blanding av fennikel, ferskvanns fisk og citrusfrukt. Dette er nok et eksempel på at Massimo utfordrer det tradisjonelle. Når Osteria Francescana kom inn på 13 plass på World’s 50 Best Restaurants list i 2009, ble det furore og beskyldningene haglet, blant annet om at Massimo var i ferd med å ødelegge det italienske kjøkkenet.

Andre retter som kan nevnes er «Automn in Modena«, som skal illustere høstlandskapet i Modena med porcini sopp og kastanje belagt med skum, det hele dandert med svart trøffel.

«The Five Stages of Parmesan» er en signaturrett, en som Massimo skal ha arbeidet hardt med å perfeksjonere over tid siden restauranten først ble åpnet i 1995. Fem oster med forskjellig aldring, temperatur, tekstur og konsistens på alle, satt sammen som en skulptur. En fantastisk rett, Massimo bekrefter her sin erklærte kjærlighet til Parmesan som jo produseres i området.

Midt under måltidet kommer Massimo selv ut og håndhilser på alle gjestene. Med oss slår han av en fin prat, der han blant annet uttrykker stor begeistring for den norske osten Kraftkar, som er kåret til verdens beste. For en sympatisk fyr.

Massimo_greets_guests_at_Osteria_Francescana

 

«The Crunchy Part Of The Lasagne» er nok en nytelse og må være den beste lasagnen vi noen gang har smakt. Derimot sliter vi litt med «A foie gras lolly» Den første biten med gåselever er velsmakende, men så blir det i mektigste laget og det blir den ene retten der vi ikke spiser alt.

Thecrunchypartofthelasagna_Osteria_Francescana

Den siste retten er også en signatur rett, «Oops, I Dropped The Lemon Tart!» En egen tallerken ser ut som den er knust og limt sammen, og retten er også litt kaotisk satt sammen. Men det er selvsagt meningen og det smaker fortreffelig.

Oops!Idroppedthelemontart_Osteria_FRancescana

Vinmenyen er nøye håndplukket for å akkompagnere de meget forskjellige rettene og enkelte av kombinasjonene er slående. Likevel faller kvaliteten på enkelte glass litt igjennom når de skal geleide retter på dette høye nivået. Selv om den krydrede Baroloen kommer som en positiv overaskele, så uteblir høydepunktene. Derfor har vi en oppfordring til Massimo og hans sjefssommelier Giuseppe Palmieri: vennligst introduser bedre (og dyrere) vinpakker, som tilbys for eksempel på Firenzes gastronomiske storstue, fantastiske Enoteca Pinchiorri.

Etter nær 4 timer er vi siste gjester på vei ut av denne gastronomiens høyborg. Likevel tar personalet oss gjennom de andre rommene og forteller om kunsten på veggene. Vi får blant annet stifte bekjentskap med et par fantastiske originale verker av Damien Hirst.

Så sitter vi igjen med det litt uunngåelige spørsmålet: Hvor bra er Osteria Francescana og hvordan kan denne opplevelsen sammenlignes med andre 3-stjerners restaurantene vi har besøkt tidligere?

Svaret blir litt som å sammenligne kunst eller musikk. Hvem kan egentlig med rette hevde at noen er bedre enn alle de andre? Det vi likevel kan fastslå er at Massimo serverer matkunst på et ekstremnivå. Vi kan ikke erindre bedre matopplevelser andre steder men flere er på høyde. Men Massimo er en kunstner som gjør ting på sin egen måte. Når han sier “In my future, I see more future.», så gleder vi oss til hva som komme fremover av fantastiske matopplevelser. Vi tar nok turen til Modena i ens ærend også en annen gang…

Har du vært på Osteria Francescana? Hva er din vurdering? Hva er din aller beste restaurantopplevelse?

Sjekk ut hoteller i Modena her

Bestill bord på Osteria Francescana her